Fortetting innen stedsutvikling og planlegging er et prinsipp for å bygge tettere og høyere innenfor et avgrenset område. Prinsippet brukes gjerne ved etablering av bolig- og næringsbygg i sentrumsområder eller rundt kollektivknutepunkt, der tilgjengeligheten på nye arealer er minimal.
Fortetting omfatter all byggevirksomhet innenfor dagens tettstedsgrense som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse
St.meld. nr. 31, 1992-93
Fortetting har blitt et viktig tema for byutvikling. Med befolkningsvekst og behov for nye arealer til boliger og næring står valget mellom å la byen skal vokse utover i form av nye eneboligområder og drabantbyer, eller om byen må utnytte allerede utbygde områder bedre. Den store forskjellen ligger i behovet for transport. Kompakte byer fører til at flere kan gå og sykle, mens byspredning bidrar til at flere blir avhengige av bil.
Spesielt tre punkter er viktig ved vurdering av fortetting. Disse har gjennom rapporten «Fortett med Vett» fra 2009 vist seg å være manglende i fortettingstiltak i flere norske byer.
- Tilknytning til byen; Fortettingsområder utenfor sentrumskjernen som ikke er rene boligområder, men også nærings- og serviceområder.
- Tetthet og arealknapphet; Viktigheten av å bygge tett, men ikke for tett. Behovet for utearealer må ivaretas.
- Utforming av byrom/uterom; Forme uterom som inviterer til opphold, aktivitet og rekreasjon.
Med bærekraftig utvikling som basis for regulering av alle arealer i norsk planlegging, er fortetting et nødvendig langsiktig tiltak.
Asplan Viak: Fortetting i Hamar 